Ny Turistundersøkelse i gang – et skritt i riktig retning

EIVIND FARSTAD OG PETTER DYBEDAL uttrykker sterk bekymring for at Innovasjon Norge legger ned Gjesteundersøkelsen slik den har eksistert de siste årene. TØI, som frem til nå har tjent millioner hvert år på å gjennomføre undersøkelsen, stiller seg uforstående til at undersøkelsen legges om og at andre aktører har fått ansvaret for å gjennomføre datainnsamlingen. Dersom situasjonen hadde vært slik Farstad og Dybedal fremstiller den i sin artikkel er det ikke vanskelig å være enig i at det virker underlig å legge om undersøkelsen.

I den nye Turistundersøkelsen, som allerede er godt i gang, gjennomføres intervjuene ved kommersielle overnattingssteder, det vil si hotell, campingplasser og hyttegrender. Både nordmenn og utlendinger intervjues, og vi intervjuer både ferie- og forretningsreisende. Formålet er slett ikke å rive bort kunnskapsgrunnlaget, men å forbedre norsk reiselivsstatistikk, synliggjøre verdiskapningen som norsk reiseliv står for og turismens økonomiske betydning for Norge.

Hovedhensikten med undersøkelsen er å finne ut mer om turistene i Norge; formål med reisen, lengde på reisen, reisefølge, forbruk før og under reisen, samt gjennomførte og ønskede aktiviteter og opplevelser. Den nye undersøkelsen vil også gi et betydelig bedre grunnlag for å se på regionale forskjeller, samt forskjeller mellom små og store overnattingsbedrifter og om turistene i storbyene skiller seg fra turister i øvrige deler av landet. Undersøkelsen vil også, i motsetning til tidligere, dekke både norske og utenlandske turister på reisen i Norge. Utfordringene med Gjesteundersøkelsen, slik den har vært de seneste årene, har vært gjenstand for mye diskusjon i mange fora. I hvert møte i Innovasjon Norges markedsstrategiske råd kommer det opp som tema. Markedsstrategisk råd har stilt seg bak Innovasjon Norges vurderinger og gitt full støtte til utvikling av en ny Turistundersøkelse.

I følge TØI vil mye “av kunnskapsgrunnlaget om turisttrafik¬ken nå falle bort fordi Innovasjon Norge fra og med 2012 erstatter Gjesteundersøkelsen med en langt mer begrenset form for statistikk.”

Det TØI ikke påpeker er at en viktig begrunnelse for å gå over til en ny metode er at det etter hvert har vist seg å være stor usikkerhet knyttet til datagrunnlaget som Gjesteundersøkelsen bygger på. De siste årene har usikkerheten rundt tallene blitt større. Særlig på grenseovergangene på vei har det blitt stadig mer problematisk å gjennomføre intervjuundersøkelsene. Det har ikke vært mulig å få på plass en bindende avtale med Statens Vegvesen om gjennomføring av undersøkelsen. En slik avtale er avgjørende fordi det kun er Statens Vegvesen, Politiet og Tollvesenet som har anledning til å stoppe biler og dermed sikre at det er mulig å gjennomføre intervju. Dette førte blant annet til at vi på kort varsel fikk beskjed om at enkelte overganger ikke kunne bidra. Videre ble det veldig kostbart å gjennomføre intervju i Nord-Norge, som gjorde dekningen i denne landsdelen dårlig. Ved den største grenseovergangen i Sør-Norge, nye Svinesund, finnes det ingen muligheter til å stoppe biler uansett avtaler. Her ble det derfor levert ut spørreskjema i bomstasjonen, der man hadde en svarprosent på rundt 25 prosent. Flere og flere biler bruker autopass, og stopper ikke lenger i bomstasjonen. Farstad og Dybedal skriver at overgangene på Svinesund utgjør 43 prosent av passeringene på vei sommeren 2011 og et bortfall av denne overgangen er dermed et stort problem for representativiteten i undersøkelsen totalt sett.

En annen grunn til at det er stor usikkerhet knyttet til resultatene er at det ikke har vært mulig for Innovasjon Norge eller andre forsknings- og analysemiljø å få tilgang til datagrunnlaget og vektingen som resultatene i undersøkelsen bygger på. Dokumentasjonen av hvordan den tekniske vektingen og beregninger av resultatene foregår er ikke tilgjengelig, og TØI har ikke vært villig til å dele denne informasjonen med Innovasjon Norge. Dermed er det umulig for oss og andre å etterprøve resultatene og å gjøre egne analyser basert på datamaterialet. Dermed blir det også vanskelig å benytte resultatene fra undersøkelsen som beslutningsinformasjon for å sikre at norsk reiseliv tar gode fremtidsrettede beslutninger.

Norge er ikke alene om å ha metodiske utforinger knyttet til at de administrative kontrollene ved grenseovergangene forsvinner. Dette er utfordringer som går igjen i mange land som vi samarbeider med i Europa. Farstad og Dybedal hevder også at “Det hører med til historien at World Tourism Organisation (UNWTO) anbefaler at undersøkelser blant utenlandske turister gjennomføres på grensen ved utreise, fordi undersøkelser foretatt ved kommersielle overnattingsanlegg (som erstatning for grenseun¬dersøkelser) har betydelige begrensninger med hensyn til allmenn gyldighet og representativitet.”

UNWTO skriver i publikasjonen “International Recommendations for Tourism Statistics 2008” følgende om valg av metode “In the case of countries where the administrative controls at the borders have disappeared and where surveys of travellers at the border cannot be implemented, it is recommended that surveys of travellers at places of accommodation be used in parallel with other sources (for example, surveys at popular tourism sites or other destinations).”

I første omgang har det vært viktig for oss å få en undersøkelse ved kommersielle overnattingssteder opp å stå, men vi vil også vurdere å gjennomføre intervju ved attraksjoner som supplement. Dermed er det en kjensgjerning at vi ikke lenger vil få data for utenlandske turister som kun bor privat, de som både bor privat og kommersielt på reisen vil fremdeles være representert. Fra tidligere vet vi at turister som bor kommersielt har høyere forbruk og er en betydelig mer interessant målgruppe enn turister som kun bor hos slekt og venner eller en annen form for privat overnatting. I følge vår analyse av datafilene fra Gjesteundersøkelsen sommeren 2011 er det rundt 25 prosent av respondentene som kun bor privat og som dermed vil falle bort i sin helhet i den nye undersøkelsen. Denne gruppen vil vi kunne dekke bedre dersom vi på sikt utvider undersøkelsen til også å dekke utvalgte attraksjoner. Siden undersøkelsen gjøres ved overnattingsstedene, ikke på grenseovergangene, er det for første gang også mulig å inkludere norske turister i undersøkelsen. Nordmenn utgjør om lag 70 prosent av gjestedøgnene ved overnattingsstedene, dette vil derfor representere en stor styrking av undersøkelsen. Samlet sett mener vi at selv om vi mister noen utlendinger, blir undersøkelsen totalt sett betydelig mer interessant når vi får norske turister med.
En hovedmålsetning med denne undersøkelsen er å få en mye bedre oversikt over turistenes forbruk på reise i Norge. Når vi intervjuer reisende på grenseovergangene på vei ut av landet (slik det har blitt gjort i TØIs Gjesteundersøkelse), må vi spørre om hvor mye de har brukt i løpet av hele oppholdet i Norge. Dette viser seg å være et svært vanskelig spørsmål for mange, spesielt når det skal spesifiseres hvor mye de har brukt på mat, transport, aktiviteter, overnatting og lignende. Dermed er det også stor usikkerhet knyttet til kvaliteten på disse dataene. Erfaring viser at det er betydelig lettere å fremskaffe gode forbruksdata når dette gjøres underveis på reisen. I den nye undersøkelsen vil vi, i tillegg til å spørre om totalt forbruk, blant annet spørre om siste døgns forbruk, og be respondenten bryte det ned på dagligvarer, aktiviteter, transport, overnatting og lignende. Siden vi treffer turisten på et tilfeldig tidspunkt på reisen, kan vi spørre om siste døgn i stedet for hele reisen, og allikevel få et godt bilde av det totale forbruket.

Avslutningsvis vil denne undersøkelsen også være et viktig grunnlag for å kvalitetssikre overnattingsstatistikken som SSB publiserer månedlig. Samtidig vil det være et viktig bidrag til arbeidet med satellittregnskapet for turisme som SSB produserer.
Alt i alt mener Innovasjon Norge at den nye undersøkelsen er et viktig skritt i riktig retning for å få en bedre forståelse for turiststrømmene i Norge og reiselivets betydning og utvikling nasjonalt og regionalt.

Sigrid Oterholm Hoem og Heidi Tveit Eilertsen

Om Audun Pettersen

Direktør reiseliv og kultur i Innovasjon Norge.
Dette innlegget ble publisert i Analyse, Statistikk og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *