Er det den norske husmannsånden?

Jeg har studert noen av resultatene i The Travel and Tourism Competitiveness Report som utgis av World Economic Forum. Formålet med rapporten er å gjennomføre en grundig analyse av en rekke faktorer som påvirker et lands konkurransedyktighet innenfor turisme, og å sammenligne disse på tvers av land.

Rapporten tar for seg en rekke veldig ulike kategorier og dataene som rapporten bygger på er samlet inn fra mange ulike kilder, blant annet en årlig holdningsundersøkelse, «Executive Opinion Survey».

Det som overrasket meg mest da jeg leste rapporten første gang var holdningen til norske ledere sammenlignet med ledere hos noen av våre viktigste konkurrenter. Et av spørsmålene som stilles i undersøkelsen er følgende «When senior executives visit your country for the first time for business purposes, how likely are you to recommend extending their trip for leisure purposes?» Undersøkelsen gjennomføres i 140 land og norske ledere er nærmest på bunn (103/140) i å anbefale sine utenlandske kollegaer å utvide besøket ut over selve forretningsreisen. På toppen av listen troner New Zealand, Frankrike og Østerrike.

Hvorfor er våre fremste kvinner og menn så tilbakeholdne med å anbefale Norge som feriemål? Er det den norske husmannsånden som slår inn?

Etter at jeg så disse funnene for første gang for noen år siden har jeg begynt å observere andre nordmenn, og ikke minst meg selv i møte med utlendinger på reiser i utlandet. Mange utlendinger flommer over av begeistring og nysgjerrighet når de møter oss nordmenn. De forteller ofte, på eget initiativ, at de gjerne ønsker å reise til Norge, at de har hørt det skal være så vakkert her (dette støttes også av undersøkelser vi har gjort i en rekke land). Det forunderlige er at vi ofte er raske med å legge til, det er veldig dyrt og kaldt kan det også være, selv midt på sommeren. I stedet for å bidra til å selge Norge og bygge opp under drømmene løfter vi ofte frem motargumentene.

Dersom vi skal lykkes med å få flere, inkludert betalingsdyktig internasjonale lederne, til å velge Norge som feriemål må vi gjøre noe med våre egne holdninger. Vi må bli flinkere til å trekke frem de mange ubetalelige og unike opplevelsene som Norge har å by på. Det hviler et særlig ansvar på norske ledere for å gå foran med en åpen invitasjon til sine kollegaer. Vi har mye å by på som reisemål, opplevelser man ikke kan få andre steder i verden, magiske øyeblikk som langt overgår prisen på øl.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Analyse, Markedsføring. Bokmerk permalenken.

4 svar til Er det den norske husmannsånden?

  1. Elisabeth Heyerdahl Refsum sier:

    Du vet hvis du anbefaler Norge for hjertevarmt kan du risikere at de kommer. Da kan du kanskje føle at du må invitere vedkommende hjem eller i verste fall om å bli med en tur på hytta. Ærlig talt det har vi da ikke tid til. Vi har bare tid til å reise selv vi, og selvfølgelig ta i mot hyggelig invitasjoner om å komme hjem til våre internasjonale kolleger.

    • Sigrid Oterholm Hoem sier:

      Den risikoen må vi ta, det står så mange hytter tomme store deler av året i Norge at det burde være plass til en gjest eller to. Det er bare å kjøpe et spann sodd eller to så fikser det seg selv for den travleste. Hopp i det Elisabeth!

  2. Elisabeth Heyerdahl Refsum sier:

    Jeg forsøkte å være sarkastisk Sigrid..her har jeg faktisk åpnet både heim og hytte..

  3. Du avslørte bare at norge er i en annen virkelighetsverden ellers i f.eks europa. Vi er annerledes landet(mest p.g.a.oljen). Nordmenn er rasjonelle og forbruker naturen som en råvare for så igjen å eksportere ut,uten foredling.Slik er det også med det såkalte reiselivet i Norge. Se bare på innholdet i kapital-avisene…….der er ofte såkalt reiselivsnæring nevnt, som f.eks.hotell-kjeder,cruise,båt,seminar,hytte-utvikling etc. Det er selvsagt interessant for de, det handler om lettkjente penger for de som har penger, det handler om logistikk og volum. se bare på hvem som sitter i styre og stell i reiselivet i Norge. Nordmenn som forbrukere/turister er også totalt annerledes enn utlendingers behov.Tenk bare på alle hotellene som popper i norske byer……..det er jo for norske kurs-grupper,hyttebyggingen er jo også bare for oss selv.For utlendinger er det veldig lite det bygges og utvikles for. Det går ikke an å legge disse to gruppene sammen under reiseliv i Norge. Det er på tide å skille noe ut, f.eks «forretningstrafikk»bør ut av norsk reiselivsbransje. Gjør vi det kan utenlandske endelig finne produktene som gjemmes bort og få kontakt med menneskene som egentlig er det beste vertskapet for Norge. Annerledeslandet Norge klarer ikke å bli best før dette blir gjort(husk at naturmessig så har vi det beste forutsetninger i Europa for å lykkes,vi blir til stadighet nevnt i National Geographic,film,tv i utlandet, men likeval så…………?)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *